Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Croatia flag icon
Croatia
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Poland flag icon
Poland
Portugal flag icon
Portugal
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Türkiye flag icon
Türkiye
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Landserie: Sverige best i klimaklassen

Få land i verden bruker mer energi per innbygger enn Sverige. Likevel er utslippene av klimagasser lave, takket være en høy fornybarandel i kraftforbruket. Hjemlandet til klimaaktivisten Greta Thunberg har som mål å være CO2-nøytralt innen 2045

I januar 2018 trådte Sveriges klimalov i kraft. Hvert fjerde år må regjeringen presentere en klimapolitisk handlingsplan som beskriver hvordan landet kan nå klimamålene som er vedtatt av Riksdagen. 

Sverige reduserte sine klimagassutslipp med 33 prosent fra 1990 til 2021. Ifølge handlingsplanen skal CO2-utslippene i 2030 være redusert med 70 prosent i forhold til i 2010, og landet skal være CO2-nøytralt innen 2045.

Allerede i 2012 ble myndighetenes mål nådd om 49 prosent fornybarandel i kraftforbruket innen 2020. For energisektoren er målet en 100 prosent fornybar kraftproduksjon innen 2040.

Positiv befolkning

Den uavhengige Climate Change Performance Index (CCPI) rangerer verdens land ut fra en rekke klimakriterier. I 2020 topper Sverige igjen listen, som i de to foregående årene.

– Sveriges klimaambisjoner, inkludert 100 prosent fornybar kraftproduksjon, går hånd i hånd med vår egen strategi i Statkraft. Det bør være store muligheter for mer virksomhet rettet mot for eksempel elektrifisering av transport gjennom ulike løsninger, sier Jakob Norström, administrerende direktør for Statkraft Sverige AB og regiondirektør i Sverige for Statkrafts forretningsområde Produksjon.

– Generelt er det overveiende positive reaksjoner blant folk på omleggingen til el-transport i Sverige, selv om det i nordlige deler av landet til å begynne med kan være litt problematisk med lange avstander og rekkevidden til elbiler. Engasjementet er der, så hindringene vil bli løst på veien videre, sier han.

Greta Thunberg
Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg fotografert i april 2019 under en Skolestreik for klimaet-aksjon. (Foto: Shutterstock)

I 2019 ble den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg kåret til "Årets kvinne" av avisen Expressen, "Person of the Year" av amerikanske Time Magazine og nominert til Nobels fredspris.

Thunbergs "Fridays for Future"-bevegelse har kritisert klimahandlingsplanen til den svenske regjeringen for å være for lite konkret.

– Greta Thunberg har på noen måter banet vei for opinionen og har blitt et symbol for Sverige, sier Jakob Norström.

Jakob Norström
Jakob Norström
Verkställande direktør

Jakob Norström er Statkrafts landsjef i Sverige. Han er administrerende direktør i Statkraft Sverige AB og regiondirektør i Statkrafts forretningsområde Norden.

Viktig vannkraft

Om lag 80 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Sverige kommer i dag fra kjernekraft og vannkraft. Kjernekraft anses som en fossilfri, men ikke fornybar energikilde. Debatten om kjernekraft går høyt i Sverige, men energimyndighetene mener det er fullt mulig å nå nullutslippsmålet i 2045 med bruk av bare fornybare energikilder. For å nå målet anslår de at det må bygges ut om lag 100 TWh ny kraftproduksjon.

Vannkraft og bioenergi er Sveriges største fornybarkilder. Vannkraft brukes mest til strømproduksjon og bioenergi til oppvarming. 63 prosent av landet er dekket av skog, som er den viktigste kilden til bioenergi.

Produksjonen av vindkraft øker fra år til år i Sverige – i årene fra 2000 og 2020 steg den fra 0,5 TWh til 27,6 TWh. Bølgekraft og solkraft er også på fremgang i landet.

Mer enn 2000 vannkraftverk står for om lag halvparten av Sveriges elektrisitetsproduksjon. I et normalår produserer svenske vannkraftverk om lag 65 TWh elektrisitet.

Energikilder i Sverige

Kraftforbruk i Sverige

– Vannkraften i Sverige har en over 100 år lang historie og har spilt en sentral rolle i industrialiseringen av landet. For klimatilpasningene vil vannkraft i fremtiden være en viktig faktor som reguleringskraft for fornybar energi. Imidlertid står hele vannkraftproduksjonen foran en utfordrende gjennomgang av konsesjonene de neste 20 årene. Det blir da viktig at myndighetene og produsentene er enige om hvordan prosessen og evalueringen av miljømessige og sosiale forhold skal gjennomføres, sier Norström.

Statlig påtrykk

I 1991 var Sverige et av de første landene i verden som introduserte en karbonavgift. Fremdeles er den svenske avgiften høyest i verden, likevel har bruttonasjonalproduktet vokst med 78 prosent i samme periode. Sverige trekkes derfor ofte frem som eksempel på at det er mulig å redusere klimagassutslipp og samtidig ha økonomisk vekst.

Sverige har også satset på kommunale klimatiltak, med statlig støtte til blant annet å bygge ut fjernvarmenett og installere varmepumper. Alle Sveriges 290 kommuner har en egen energirådgiver som innbyggerne kan henvende seg til.

Siden 2012 har Norge og Sverige hatt et felles støttesystem for fornybar kraftproduksjon, kalt el-sertifikatordningen. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon, kan motta el-sertifikater som kan selges videre i et marked. Etter 2021 vil ikke nye prosjekter i Norge få el-sertifikater, mens svenskene fortsetter frem til 2045.

CO2-utslipp per land

CO2-utslipp per innbygger i ulike land

Stamåsen vindpark
Sted: Statmåsen vindpark, Sverige
Foto: Torbjörn Bergkvist

Stamåsen vindpark ligger sør for Strömsund i kommunene Strömsund og Sollefteå i henholdsvis Jämtland og Västernorrland fylker. Vindpark ble innviet i september 2013 og består av 26 vindturbiner. Anlegget er 100 prosent eid av Statkraft.

Statkraft i Sverige

Statkraft er fjerde største produsent av elektrisk kraft i Sverige. Selskapet eier og driver 54 vannkraftverk, fire fjernvarmeverk og fire store vindkraftparker.

Statkraft Sverige AB og Statkraft Financial Energy er heleide datterselskaper i Statkraft-konsernet. Statkraft har om lag 200 ansatte i Sverige.

Statkraft Sverige AB drifter og vedlikeholder de 54 vannkraftverkene og er også involvert i planlegging og administrasjon av nedbørsfeltet.

Statkraft Financial Energy har lisens fra det svenske finanstilsynet til å handle med elektrisitet og utføre tjenester for kunder innen porteføljeforvaltning.

– Vi arbeider for å utvikle og optimalisere produksjonsapparatet vårt for å kunne dekke nye markedsbehov og være en viktig del av klimatilpasningen. Det vil være store muligheter for nye virksomheter til å vokse, der jeg ser elektrifisering av transportsystemet og markedstjenester som de som ligger nærmest i tid, men jeg tror også at vi kan vokse innenfor fjernvarme i Sverige, sier Statkrafts landsjef Jakob Norström.

Satser på hydrogen

Økt bruk av kjøretøyer med elektrifisert drift via batteri og brenselceller er identifisert av EU-kommisjonen som et viktig skritt for å oppnå en utslippsfri transportsektor.

Nordic Hydrogen Corridor (NHC) har som mål å etablere utslippsfrie transportløsninger med hydrogen og brenselcelledrift i Sverige. Statkraft har gått inn som partner i NHC og har sluttet seg til Everfuel, Hyundai, Toyota og Vätgas Sverige i det EU-finansierte initiativet for hydrogentransport i Sverige.

Inlandsbanan
Inlandsbanan i Sverige kan få hydrogendrevet godstrafikk. Her er et persontog fotografert ved stoppestedet i Mora i 2011. (Foto: Shutterstock)

Et annet hydrogenprosjekt som Statkraft er involvert i, er Inlandsbanan mellom Kristinehamn i sør og Gällivare i nord. Statkraft, LKAB og Inlandsbanan AB gjennomførte i 2020 og 2021 et pilotprosjekt for å utrede mulighetene for hydrogendrevet godstrafikk på jernbanen.

Det kan bane vei for utslippsfri transport av tunggods gjennom halve Sverige – uten at det må settes opp kjøreledninger. Inlandsbanans godstrafikk trekkes i dag av dieseldrevne lokomotiver.

Andre landserieartikler

Vindturbiner ved åker med raps

Landserie: Tysk energirevolusjon

I 2017 ble det for første gang produsert mer kraft fra fornybare kilder enn fra kull i industrilandet Tyskland. Kjernekraft og kullkraft blir faset ut i løpet av de neste årene, men å nå målet om en...

Laholm vannkraftverk

Landserie: Sverige best i klimaklassen

Få land i verden bruker mer energi per innbygger enn Sverige. Likevel er utslippene av klimagasser lave, takket være en høy fornybarandel i kraftforbruket. Hjemlandet til klimaaktivisten Greta Thu...

Vannmagasinet til Banja kraftverk i Albania

Landserie: Albanias vannkraft viktig for Balkan

Albania kan få en nøkkelrolle når landene på Balkan skal fase ut fossil kraft til fordel for fornybar. Statkraft er allerede til stede i Albania, men politisk risiko kan legge en demper på videre veks...

Vindturbiner i Irland

Landserie: Irland med ambisiøs klimaplan

Om lag 40 prosent av Irlands elektrisitet kommer i dag fra fornybare kilder, men landet skal øke andelen til 70 prosent innen 2030. Statkraft kan bli avgjørende for om Irland skal realisere disse...

Solcellepaneler

Landserie: Grønne ambisjoner i Spania

Av elektrisiteten som ble produsert i Spania i 2021, kom nesten 47 prosent fra fornybare kilder. Det er det meste som er registrert siden målingene startet, men likevel et stykke unna regjeringens mål...

Vindkraftanlegget Brotas de Macaúbas

Landserie: Ressursrikdom i Brasil

Brasil er velsignet med et mangfold av naturressurser og har en av verdens reneste strømforsyninger. Storstilt satsing på sol- og vindkraft skal gi enda større andeler av fornybar kraft i årene...

Vindturbiner i Irland

Landserie: Irland med ambisiøs klimaplan

Om lag 40 prosent av Irlands elektrisitet kommer i dag fra fornybare kilder, men landet skal øke andelen til 70 prosent innen 2030. Statkraft kan bli avgjørende for om Irland skal realisere disse...

Berry Burn vindpark

Landserie: Storbritannia, klassens mest ambisiøse

Storbritannia har store ambisjoner for kutt i egne klimagassutslipp. Målet er et nullutslippssamfunn innen 2050. Veien dit er svært krevende, det trengs sterk politisk vilje og massiv utbygging av for...

Landserie: Større fart på fornybart i Italia?

Med sin lange kystlinje, høye fjell og solfylte middelhavsøyer burde Italia ha gode forutsetninger for å øke produksjonen av fornybar kraft. Utfordringen er å koble kraftproduksjon sammen med forbruk...

Vindturbiner i California

Landserie: USA er fortsatt mulighetenes land

Siden Statkraft åpnet kontor i USA i 2015, har selskapets amerikanske virksomhet stort sett dreid seg om å handle med klimakvoter og fornybarsertifikater. Statkraft er nå godt posisjonert for å utnyt...

Solcellepaneler

Landserie: Fornybar energi vokser raskt i Polen

Polen er blant landene i Europa med både høyest kraftforbruk og høyest kraftproduksjon, og kull er fortsatt viktigste energikilde. Samtidig har Polen det raskest voksende markedet i Europa for for...

Eng med lavendel og vindturbin

Landserie: Grønne visjoner i Frankrike

Kjernekraftlandet Frankrike står overfor massive endringer i energisektoren i årene som kommer. En ambisiøs satsing på vind- og solkraft er blant tiltakene som skal sørge for at klimamålene nås.

Solcellepaneler i Atacama-ørkenen

Landserie: Chile i front med fornybarsatsing

Chile har lansert ambisiøse klimamål: 70 prosent av landets elektrisitet skal komme fra fornybare kilder i 2030, og landet skal være karbonnøytralt innen 2050.

Vindmøller og tulipaner

Landserie: Nederland trenger kraftig satsing på fornybar energi

Nederlands faktiske kutt i klimagassutslipp har vært små de siste tiårene. Da regjeringen tapte et klimasøksmål, tvang det frem en ny nasjonal klimaavtale som skal få landet på sporet igjen. Det betyr...

Solcellepaneler og strømmast

Landserie: Sol i sikte for Kroatia

Med sin solfylte middelhavskyst er Kroatia et av Europas raskest voksende markeder for solkraft. Ved å utnytte sitt fornybare energipotensial kan landet eliminere behovet for å importere strøm.